INDIANSK

For lenge lenge siden var to unge og kjekke Lakotakrigere ute for å finne ut hvor bøflene hadde tatt veien. De to red rundt i området hvor bøflene pleide å være da de plutselig så et menneske komme gående rett i mot dem.

Som alltid var de på vakt mot fiender, så de gjemte seg i noen busker like ved.
Etter en stund nådde mennesket frem til stedet hvor de to krigerne lå gjemt, og til sin forbauselse kunne de se at det var en meget vakker kvinne.
<<Hun er det vakreste jeg noengang har sett, hun vil jeg ha til kone>> sa den ene krigeren.
<<Hvordan kan du tenke slik? Hun er vakrere og helt klart helligere enn noe menneske>> sa den andre.

Selv om hun fortsatt var et stykke fra dem, kunne hun høre hva de snakket om.
I armene bar hun et knytte som hun la ned på bakken, reiste seg å sa <<hva er det dere søker?>>

Krigeren som hadde snakket først gikk bort til henne å la krav på kvinnen ved å legge hånden sin på skulderen hennes.
Med det samme han rørte ved henne dukket det opp en virvelvind over hodene på dem.
Like etter på kom en tett tåke sigende. Den la seg rundt den unge krigeren og kvinnen å sjulte dem helt.

Da tåken klarnet igjen kunne den andre krigeren se at kvinnen sto oppreist med knyttet i armene, mens kammeraten hans lå ved hennes føtter som en haug med bein.
Krigeren ble stående stille i undring og skrekk, han kunne ikke tro sine egne øyne.

Så snakket kvinnen til ham.
<<Jeg er underveis til ditt folk. Blandt dem finnes en meget spesiell og god mann som heter Bull Walking Upright. Jeg er kommet for å møte ham.>>
Kvinnen fortsatte<<Gå i forr veien å fortell ditt folk at jeg kommer. Spør om de kan flytte leiren, å sette sine tipier i en sirkel. Be dem la det være en åpning i sirkelen, mot Nord. I denne sirkelen skal jeg møte Bull Walking Upright og hans folk.>>

Krigeren gikk hjem og sørget for at kvinnens instruksjoner ble fulgt.
Da kvinnen kom til leiren overrakte hun knyttet hun bar på til Bull Walking Upright.
I knyttet var det en pipe, laget av rød pipestein.
På pipen var det risset et bilde av en liten bøffelkalv.

Kvinnen lærte Bull Walking Upright bønnene han skulle be til den Storeånd.
<<Når du ber,skal du bruke pipen i en seremoni.>>
<<Når du er sulten skal du legge pipen frem i åpenhet. Da skal dere finne bøflene på et sted hvor jegerne kan fange dem, og det vil være mat nok til dere alle.>>

Så fortalte hun hvordan folket skulle oppføre seg for å leve i fred.
Hun lærte dem bønnene de skulle be til Moder Jord, og hun forklarte dem hvordan de skulle kle og male seg i seremoniene.

<<Jorden, er deres mor.>> Sa hun.
<<I spesielle seremonier skal dere dekorere dere selv som deres mor gjør, med fargene; Svart, Rødt, Brunt og Hvitt. Disse er også bøffelens farger.>>

<<Det viktigste av alt, er at dere husker på at det er en fredspipe jeg har gitt dere. Dere skal røke den før alle seremonier og viktige avgjørelser.Den vil gi dere fredlige tanker.>>
<<Om dere bruker pipen når dere ber til den Storeånd og Moder Jord, skal deres bønner bli hørt.>>

Da kvinnen hadde overbrakt sitt budskap, snudde hun seg å gikk sakte bort.
Folket satt tilbake å fulgte henne med undring.
Da hun kom utenforr ringen stoppet hun, å la seg ned på jorden. Så reiste hun seg igjen som en Svart bøffelku.Hun la seg ned igjen, og reiste seg som en Rød bøffelku.Så la hun seg ned enda en gang, og denne gangen reiste hun seg som en Brun bøffelku.
Hun la deg ned på jorden en siste gang,og reiste seg som en Hvit bøffelku før hun vandret nordover, og forsvant til slutt bak en bakketopp.

Bull Walking Upright oppbevarte for det meste pipen i en bagg av skinn.
En gang i mellom kalte han sammen sitt folk å minnet dem på hva de hadde lært av den vakre kvinnen.
Han brukte pipen i sine bønner og seremonier til han var over hundre år gammel.

Da han begynte å bli svak,holdt han en stor fest, hvor han overraktepipen og leksjonene til Sunrise som var en verdig mann.
På liknende måte har pipe og leksjoner blitt overrakt i generasjoner.
Kvinnen hadde sagt.<<Så lenge pipen blir brukt vil deres folk leve lykkelig.Så snart den blir glemt vil folket forsvinne.>>

Tradisjonen med pipen blir stadig holdt i hevd, og for Lakotane er pipen et av de aller helligste symboler i deres kultur. En Lakota ville aldri vannære sin pipe.